“Absurde og humørfylte dikt”
Selv om den frie fabuleringen dyrkes, preges Lundbergs dikt av det formelaktige. De varierer og gjentar mer eller mindre faste setningsmønstre. Skjemaet utsettes imidlertid for fantasifulle angrep, fra det som fylles i, fra språkbilder som pøses ut. Strukturen skaper en maskinell og tvangsaktig fremadskridende bevegelse, noe som står i kontrast til den surrealistiske overflaten. Mønsteret er tydelig i diktet «Logos». Skjelettet er den aristoteliske syllogismen der verken premissene eller konklusjonen henger innbyrdes sammen. Tilsvarende grep blir brukt ofte og fortoner seg tidvis forutsigbart, men i «Atlas» frembringer det en ugjenkallelighet som løfter diktet: «Dette er åttende linje / Månen slipper taket».
Sindre Ekrheim, Bergens Tidende. “Drømmen er som en maskin”